Fedme

Metabolske og Orexin-A-responser på ketogen diett og periodisk faste: En 12-måneders randomisert studie hos voksne med fedme

En 12-måneders randomisert studie undersøkte effekten av tre kostholdsintervensjoner på kroppsvekt, metabolsk helse og Orexin-A – et nevropeptid involvert i energibalanse og glukoseregulering – hos voksne med fedme. Intervensjonene inkluderte et hypokalorisk ketogent kosthold (KD), tidsbegrenset mating (TRF 16:8) og ADF 5:2, en modifisert form for annenhverdagsfaste.

Tretti deltakere med fedme (BMI ≥30 kg/m²) ble tilfeldig tildelt en av følgende grupper:

• KD: Svært lavt karbohydratinntak (≤50 g/dag), designet for å indusere ernæringsketose
• TRF 16:8: Et daglig spisevindu begrenset til 8 timer, uten kaloribegrensning
• ADF 5:2: En modifisert versjon av annenhver dags faste, bestående av to ikke-sammenhengende kalorifattige dager per uke og fem dager med normalt kosthold

Målinger ble tatt hver tredje måned, inkludert kroppssammensetning, fastende glukose, lipidprofil, betennelse og plasmanivåer av Orexin-A. Kostholdsoverholdelse ble overvåket gjennom hele studien.

Resultater / Viktige funn

Kroppssammensetning:

• BMI sank mest med ketogen diett (−4.3 kg/m²), etterfulgt av tidsbegrenset fôring 16:8 (−3.3 kg/m²), med mindre endringer i 5:2-tilnærmingen (−0.8 kg/m²).

• Fettmassen gikk ned i alle gruppene, med den største reduksjonen sett i det ketogene kostholdet (−5.8 %), etterfulgt av 16:8 (−4.6 %) og 5:2 (−2.3 %).

Metabolske markører:

• Fastende glukose gikk ned i alle gruppene, med størst reduksjon i det ketogene kostholdet (−21 mg/dl), etterfulgt av 16:8 (−15 mg/dl) og 5:2-tilnærmingen (−6 mg/dl).

• Totalkolesterol falt betydelig i gruppen med ketogen diett (−56 mg/dl), med signifikante reduksjoner også observert i de to andre gruppene.

Orexin-A-nivåer:

• Orexin-A økte på tvers av alle intervensjonene, og økte mest med ketogen diett (+1.3 ng/ml), etterfulgt av 16:8 (+1.0 ng/ml) og 5:2 (+0.5 ng/ml).

• Høyere Orexin-A-nivåer var assosiert med lavere BMI, fettmasse, fastende glukose og totalkolesterol, noe som tyder på en sammenheng mellom nevroendokrin signalering og metabolsk forbedring.

Konklusjon

Det ketogene kostholdet ga de sterkeste forbedringene i kroppsvekt, glukoseregulering, lipidprofil og Orexin-A-nivåer, etterfulgt av den tidsbegrensede 16:8-fôringsmetoden. Den modifiserte ADF 5:2-protokollen resulterte i mer beskjedne effekter. Det er viktig å merke seg at Orexin-A fremsto som en potensielt meningsfull nevroendokrin mediator av kostholdspåvirkning på metabolsk helse. Disse funnene tyder på at ernæringsstrategier som øker Orexin-A – spesielt gjennom ernæringsketose – kan forbedre metabolsk fleksibilitet og støtte langsiktig fedmebehandling.